Etterutdanningskurs i læringsledelse

Kursrekken består av 4 kursdager hvor kursdag én er rettet mot avdelingsledere, og kursdag to og tre er rettet mot faglærere. Fjerde og siste kursdag er felles for både avdelingsledere og faglærere.
Mellom kursdag tre og fire legger vi til grunne en praksisperiode hvor deltagerne skal prøve ut og gjøre seg erfaringer knyttet til den teori og de verktøy som presenteres i kursforløpet. Kursdagene vil bestå av forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og praktisk utprøving. Vi bestreber oss på å gjøre kursdagene så levende som mulig for deltagerne, og krever aktiv deltagelse som igjen skaper et levende læringsmiljø. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner, åpner vi for erfaringsutveksling mellom deltagere fra ulike trinn/skoler.

Kursdag 1 – for avdelingsledere: 

Første kursdag vil ha fokus på god pedagogisk ledelse og læring ved hjelp av IKT. Avdelingsledernes rolle som tilrettelegger for god læringsledelse er et sentralt tema, samt skolens muligheter for å utnytte nye, digitale verktøy på en måte som stimulerer til utvikling av den enkelte pedagog, og skape en dynamisk og delende kultur innad i organisasjonen.

Vi vektlegger praktiske eksempler fra andre avdelingsledere for å demonstrere nytteverdi og støtte en givende erfaringsutveksling. Spørsmål knyttet til kontroll, overvåkning og oppmerksomheter, klasseromsgeografi, bruk av Office 365 og OneNote, og tilrettelegging for lærernes egen praksis i møte med IKT og teknologitette klasserom vil være sentrale diskusjonstema denne dagen. Vi introduserer også IKT-baserte verktøy, sammen med eksempler på hvordan dette kan benyttes til læringsfremmende arbeid. Vi åpner på denne måten opp for refleksjon og erfaringsutveksling, samtidig som avdelingslederne får en smakebit på fokusområdene som blir sentrale de øvrige kursdagene.

Kursdag 2 – for faglærere: 

På kursdag to ønsker vi å introdusere teoretiske rammeverk og dagens forskningsstatus, hvilket vi mener er nødvendig for å sette den digitale kompetansen inn i en større sammenheng. Lærerne stimuleres til å bli kristiske til hvilke digitale verktøy de tar i bruk, og vi legger opp til dialog knyttet til flere generelle ressurser, som for eksempel Facebook, Blogger, You-Tube, NDLA- ressurser, Kahoot, Kikora og DragonBox.

Kursdag 3 – for faglærere:

På kursdag tre flyttes fokus mer over på spesifikk digitale verktøy, der vi forsøker å analysere verktøyenes pedagogiske potensiale sett i lys fra teorien som er presentert på foregående kursdag. Lærerne vil få opplæring i verktøyet og forbereder seg på å prøve det ut i praksisperioden mellom kursdag tre og fire. Vi legger også opp til at lærerne selv skal reflektere over egne erfaringer for å åpne opp for en diskusjon omkring hvilke konsekvenser dette kan ha for den enkeltes læringsledelse, både på kort og lang sikt. Vi benytter undervisningsformen omvendt undervisning, og bygger videre på noen av verktøyene som ble presentert tidligere i kurset. Vi presenterer også grunnlaget for oppgavene deltagerne skal arbeide med i praksisperioden.

Oppgaven mellom kursdag 3 & 4:

Vi oppfordrer til bruk av et, eller flere av de verktøyene som presenteres i kursforløpet. Deltagerne skal reflektere rundt bruk, tekniske utfordringer, effekt på læringsledelse og læringsutbytte disse måtte ha.

For avdelingslederne vil elementene i oppgaven kunne se slik ut: 
– funger som diskusjonspartner for dine lærere og deres oppgaveløsning
– legg til rette for presentasjon, diskusjon og erfaringsutveksling med andre ansatte ved de aktuelle skolene. Dette skal gjøres i samarbeid med lærerne.
– vurder hvordan de ulike avdelingene kan tilrettelegge for at positive erfaringer fra dette arbeidet kan føre til smitteeffekt i de aktuelle avdelingene.

For faglærere vil elementene i oppgaven kunne se slik ut:
– fokuser på  en læringssituasjon fra din egen undervisningspraksis (f.eks. innlæring av matteferdigheter, samskriving og samarbeidslæring, oppfølging av elever i praksis osv.)
– vurder hvordan de digitale løsningene som presenteres i kurset kan bidra til læring i situasjonen du velger fra egen undervisningspraksis, og knytt dette opp mot læringsmålene i faget.
– prøv ut relevante digitale verktøy i praksis, og reflekter over nytteverdi sammen med dine kolleger og nærmeste leder.

Kursdag 4- for både avdelingsleder og faglærer:

Denne kursdagen vier vi til refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisperioden. Her velger vi å fokusere på følgende:

1. Lærernes og avdelingsledernes opplevelser.
   – bidro dette til økt motivasjon hos elevene?
   – ble det bedre læringseffekt hos elevene?
   – refleksjon rundt klasseledelse
2. Hjemmearbeidet sett i lys av anerkjente læringsteorier:
   – erfaring sett i lys av deduktiv og induktiv læring
   – refleksjon opp mot TPACK: hvordan bidro dette/kan dette bidra til som en integrert del av en læringsprosess i arbeidet med læringsledelse?
3. Digitale verktøy og gode læringsprosesser:
   – hvordan kan digitale verktøy bidra til læringsprogresjon, relasjonsbygging, tilpasning, deling og refleksjon?
   – hvilke konsekvenser har dette for effektive læringsprosesser?
4. Oppsummering og veien videre:
   – hva kan du ta med deg i egen undervisningspraksis?
   – hva vil du gjøre på kort og lang sikt?
   – hvilke trender vil gjøre seg gjeldene fremover?

Eksempel på organisering av kursdag 2:
– Digitale verktøy og gode læringsprosesser
– Kritisk blikk på bruk av digitale verktøy
– Digitale verktøy i lys av anerkjente læringsteorier
– Motivasjon
– Læringsledelse
– Egenvurdering og hverandre-vurdering
– Praktisk del og utprøving

Eksempel på organisering av kursdag 3:
– Utfordringer ved tradisjonell undervisning
– Omvendt undervisning
– Verktøy for læringsledelse og omvendt undervisning
– Presentasjon og forberedelse til hjemmeoppgave og siste kursdag

Dette er et samlingsbasert kurs, bestående av fire dagsamlinger. Mellom samling nr. tre og fire vil deltagerne jobbe med en oppgave som skisseres lengre oppe på denne siden. Varighet mellom samlingene varierer, og avtales med oppdragsgiver i henhold til øvrig planlegging og gjennomføring av kursrekken. Målgruppen vil primært være avdelingsledere og faglærere i ungdoms- og videregående skole. Oppdragsgiver vil som oftest være en kommune/fylkeskommune, men kan også tilpasses andre organisasjonsformer.